Skip to content

Anmeldelse

Øyeblikkskunst

Kultur og natur kan til forveksling være like. Anne Vistven utforsker prestasjonsangstens øyeblikk.

Morgenbladet
11/11/09

Flaggermusen er fløyet, den tistelgrønne oljemalingen pakket bort. Arbeidene Anne Vistven nå viser på Galleri LNM er helt rensket for dyreliv og vill, mørk natur, ulikt for eksempel separatutstillingen hennes på Galleri Rekord i fjor eller naturstudiene hun viste som en del av gruppeutstillingen «Dark Matters» på Peder Balke-senteret på Toten i år. Denne gangen kan bildene like gjerne hinte til en kulturelt betinget angst i den menneskeskapte byen, som til eksistensielle kvaler dypt inne i de mytiske skoger.

Prestasjonsangst.  «Split Second» består av fire malerier. Alle er i sort-hvitt (selv om andre, overmalte farger kan skimtes og gir dybde til motivene) og i tre ulike dimensjoner, fra halvmeteren som forestiller en tom teatersal via to mellomstore kvinneportretter til det svære tittelverket som trenger et helt rom for seg selv. Utstillingen skal tematisere angsten et menneske – en utøver – kan oppleve i prestasjonsøyeblikket. Den eksistensielle naturtematikken Vistven har jobbet med før, skal visstnok også la seg lokalisere. Men hvor?

Forvokst. Monumentale Split Second, som viser et heat sprintere idet de setter ut fra blokken, er en figurativ Rorschach-flekk der venstre halvdel gjentas speilvendt i høyre. Løperne er i eksplosivt driv fremover, men vil bare konfronteres med sine egen omvendte kropper. (Det er jo da også som regel mot deg selv du konkurrerer som hardest.) I bildets vertikale midtlinje, der en sprinters kropp stanger i, og vokser sammen med, sitt eget speilbilde, oppstår en uhyggelig siamesisk tvilling, sammenvokst i hodet. Like under det vokser et lår ut av et lår.

I maleriene av de to kvinnene, henholdsvis en danser (Continental Drift) og en kampsportkledd atlet (Split Sprint), er menneskefiguren forvist til den ene halvdelen av sine respektive bildeflater. Resten viser omgivelsene de balanserer i, virvlende felter som setter hele bildet i farlig fortumlende bevegelse. Gulvet under danseren ser ut til å lette eller rotere som en snurrebass under henne. Berg- og dalbaneskjelettet kampsporteren løper i, blir ekstra desorienterende av det sterke lyset som får bjelkene til å kaste skygger og dermed fordoble hele strukturen. Mennesket må kjempe for å holde seg oppe.

I den minste komposisjonen, Scenario, ligger derimot rommet blikkstille og folketomt. Utsikten er den samme som i Janet Cardiffs berømte installasjon The Paradise Institute, en tom teatersal sett fra de bakre radene, og vi opplever den samme spente høytidsstemningen. Under det høye taket oppstår en egen melankoli i det lille bildet, en vi har sett mange ganger, ikke minst på film: den tomme, avventende scenen, stillheten i salen, fjerne hammerslag, kanskje. En tekniker som pusler med noe oppe i et kontrollrom, taklyset som avslører at fløyelen i setene er slitt.

 

Fotografisk blikk. Selv om temaer som forventninger og prestasjonsangst vitterlig finnes i motivene, kjøper jeg ikke helt galleriets versjon av hva «Split Second» egentlig handler om, og henger meg i stedet opp i de optisk forvirrende omgivelsene i de to kvinneportrettene, speilvendingen i tittelverket og de store mønsterfeltene de alle danner. For jeg begynner å tenke på foto, på 1920- og 1930-tallets avantgardekunstnere, på Man Ray og László Moholy-Nagys fotografiske eksperimenter: flatene til Vistven repeterer deres svart-hvite komposisjoner av arkitektur og objekter. De minner om futuristenes og den tidlige Marcel Duchamps forsøk på å representere bevegelse, om avantgardens fascinasjon for kinetiske krefter i den nye, moderne teknologien – en høyst kulturell idé. I menneskeskapte miljøer som teaterscener og berg-og-dal-baner er det vrient å forstå mønstrene som naturlige, ukontrollerbare bevegelseskrefter, selv når man vet at noen av dem ble vist i en serie nettopp om veksten i naturlig krystalliske strukturer tidligere i år, på utstillingen «Continuous Crystallization» hos Galleri Volt i Bergen.

Anne Vistven: «Split Second»
Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo.