Den nakne sannhet
Mote- og kjendisfotografen David LaChapelle (39) er blitt kalt den eneste linken mellom Andy Warhol og J-Lo. Magasinet møtte ham og hans transseksuelle muse i Berlin.
(Intervju i Dagbladet Magasinet 06/01/2007. Et samarbeid med Julie Fjeldstad og Kåre Bulie.)
DEN TRANSSEKSUELLE klubblegenden Amanda Lepore står kliss naken på middagsbordet. Balanserende blant champagneglass og suppetallerkener vinker hun ut mot mengden av toppgallerister, heite kunstnere og hangarounds med rosa cocktails. Lepore vinker til ære for David LaChapelle, som feires med gallamiddag på Berlin-galleriet Jablonka etter åpningen av hans utstilling «Heaven to Hell». Hun er hans muse. I antikken var musene gudinner som inspirerte diktere og kunstnere.
LaChapelle velger sine muser blant verdens a-kjendiser. David LaChapelle er en av vår tids mest omtalte mote- og kjendisfotografer, og har også laget seg et navn som filmskaper. Nå har han tatt turen over havet fra USA for å lansere boka «Heaven to Hell» – og seg selv som ordentlig kunstner. Med seg har han yndlingsmodellen Lepore, hvis alder er en yrkeshemmelighet, og et hoff på ytterligere femten newyorkere.
- Det finnes visstnok bare tolv ansiktstyper. Amanda passer ikke inn i noen av dem, hun er det trettende ansiktet, i likhet med Michael Jackson, sier LaChapelle.
Han foreviger henne om og om igjen: som Warhols Marilyn Monroe med lepper som fyller hele hakepartiet, naken blant leoparder eller i ferd med å male rommet lysrosa ved hjelp av underlivet. Blondinen ble født som gutt, men er i dag et kirurgisk frambrakt kvinnelig sexsymbol og etter eget utsagn nummer én blant verdens transseksuelle.
- Men hun ser faktisk mer normal ut nå enn da jeg møtte henne for mange år siden. Nå ser jeg stadig folk i Hollywood med like store lepper og pupper som henne, sier fotografen og legger til at han respekterer at Amanda har laget seg en ny identitet.
- Hun vokste opp som gutt i New Jersey med sin schizofrene mor – og har alltid villet være jente. Hun har vært gjennom mye, men er jordnær, enda så kunstig hun ser ut.
LACHAPELLES BILDER er skinnende, fargerike og forestiller som regel verdens største popstjerner og vakreste kvinner. Her står Paris Hilton halvnaken i bestemoras stue, Elton John surfer på et leopardmønstret flygel blant store, røde kirsebær, Eminem poserer naken med en tent kjemperakett foran skrittet. Stjernene som har stilt opp som modeller i LaChapelles underlig nybarokke arbeider, er så mange at de like gjerne kan listes opp alfabetisk. Moteredaksjonene i alle de store internasjonale magasinene har ham på hurtigtast. Blant de mange epokedefinerende musikkvideoene han har skapt, er Christina Aguileras sexy «Dirrty», som skitnet til tv-skjermer verden over i 2002. I LaChapelles univers kommenteres kjønnsroller, berømmelse og status i et overdrevet, hyperglossy, voldelig og postmoderne billedspråk. Som med så mange fotografer i dag, befinner arbeidene hans seg i skjæringspunktet mellom kunst og mote, hyperkommers og eksklusivitet. De trykkes i store magasiner og vises i små gallerier.
- Jeg er kommet til veis ende med popkultur. Jeg må trekke meg litt tilbake nå som trilogien er fullført, sier LaChapelle. Han snakker om den nye boka som er utgitt på det tyske kunstbokforlaget Taschen.
- Jeg må finne ut hva jeg skal gjøre videre. Han har forflyttet seg til museet Helmut Newton Foundation. LaChapelle åpner ikke én, men to utstillinger i Berlin. I tillegg til separatutstillingen på Jablonka kommer «Men, War and Peace», en sidestilling av verkene til tre prominente fotografer: David LaChapelle, James Nachtwey og avdøde Helmut Newton.
Den amerikanske krigsfotografen Nachtwey har tatt bilder fra de verste katastrofeområdene i verden. Av Newton vises for én gangs skyld portretter av menn, ikke de usannsynlig vakre og helt nakne amasonekvinnene han er så kjent for. LaChapelles bilder skal stå for fredsbiten. Hvordan? Han viser fram et overflodssamfunn som er et produkt av for mye fred, for mye penger og for få problemer.
SOM GUTT STUDERTE David LaChapelle kunst i hjembyen New York. – Jeg begynte å tegne og male for å unnslippe hverdagen. Jeg var en outsider på skolen, og rømte inn i kunstbøkene, forteller han.
Den aller første fotojobben var det Andy Warhol og hans Interview Magazine som ga ham. Nå er LaChapelle selv representert av Warhols gamle gallerist Tony Shafrazi. Den grå eminensen var med på lasset da New York inntok Berlin.
- Første gang jeg så arbeidet til Warhol, tenkte jeg: «Wow, dette er sikkert noe jeg ikke burde se, det er så sexy!» Men da jeg så Newton … whoa! Jeg kunne ikke tro at folk kunne se sånn ut (som Newtons berømte amasonekvinner, journ.anm.), de var en fantasi, og jeg trengte dem. Far kjøpte en Richard Avedon-bok til meg i 1977, og jeg begynte å samle på fotobøker. Kvinnene i dress, stående i bakgater … de var så sterke. Jeg kunne knapt vente på at neste Yves Saint Laurent-annonse skulle komme på trykk i W Magazine, sier LaChapelle.
- Jeg ville være en del av den verdenen – jeg måtte finne de jentene!
Nakenhet er et tilbakevendende tema både hos Newton og LaChapelle.
- Jeg liker farger, og jeg liker nakne folk. Det handler ikke nødvendigvis om sex når noen kler av seg. Det kan også handle om frigjøring. Klær forteller om status. Det er makt i den nakne kroppen, det var noe jeg kjente meg igjen i hos Newton. ALT ER IKKE bare overflate. LaChapelles fotografier røper kunnskap om barokk- og renessansekunst. Courtney Love poserer som jomfru Maria i renessansens Pietà-tradisjon, der jomfruen holder den døde, voksne Jesus i armene sine. Bildet blir ekstra ladet når Jesus-figuren synes å forestille Kurt Cobain, Nirvana-vokalisten som var Loves ektemann til han tok livet sitt i 1994. Figuren er faktisk en lys levende modell og ikke en manipulasjon.
- Jeg er ikke så god på data, påstår fotografen. – Babyen er ekte, trærne er malt på en faktisk vegg, dette rommet eksisterte. Jeg er fotograf, for meg er det morsomme å sette opp en scene og så avbilde den.
Kurt/Jesus-analogien var ikke planlagt på forhånd. Det er nemlig ikke alltid alt går etter planen, selv for David LaChapelle. Etter å ha fotografert hiphopmusikeren Kanye West som den svarte Jesus i et kontroversielt oppdrag for magasinet Rolling Stone, ville LaChapelle bruke en blond Jesus i Courtney Love-bildet. Men da de bleket håret til modellen, ble alle slått av hvor lik han var Kurt Cobain.
- Courtney ble litt paff, men hun insisterte på at vi fortsatte, forteller LaChapelle.
- Dette bildet handler om «de små dødsfallene», det er en hyllest til de ukjente døde. Det er det samme om det er den prostituerte Maria på Third Avenue eller Maria, Guds mor, som dør, sier han.
SEINERE ER DET fest – igjen. Berlins hotspot Rodeo Club er full av røyk og vakre mennesker. I baren er alt gratis. De mange små rommene er dekorert som fotosett fra en dag på jobben for LaChapelle, og langbeinte damer deler ut mintpastiller dandert på gullrammer. Hele berlinbesøket er et tungt sponset arrangement der varemerkene forsøker å skjule seg bak kunsten. De klarer det ikke helt. Tidligere i uka har vi sett hovedpersonen forhandle med sponsor Puma før intervjuer, i et forsøk på å slippe å skifte antrekk før kameraene slås på. VIP-rommet på Rodeo er absurd nok utstyrt med et tårn av oppblåsbare barbara-dokker som folk kaster rundt og stuntvoldtar. Jentene er verst. Lolitadokkene blir banket opp og slept langs gulvet av vakre VIP-er. LaChapelles opphøyelse av kvinnekroppen er brutalt snudd på hodet.
Det hele tipper over. Tårnet, festen og glamourverdenen som er representert blant gjestene og avbildet på veggene. David LaChapelle selv har gått et annet sted. Hoffet hans, modeller og muser inkludert, er ikke dem som får champagneglass opp i sine små plastrumper på Rodeos VIP-rom. Men LaChapelles status som Andy Warhols arvtaker i rollen som popkulturens fremste historieforteller, manifesterer seg i den hundre meter lange køen ute i gården. Her står de stivpyntede jentene og guttene som ikke slipper inn i varmen.
Bildetekster:
«Courtney Love Pieta», 2006: Courtney Love som jomfru Maria pryder forsida av boka «Heaven to Hell», med en død, Kurt Cobain-liknende Jesus i armene.
«The House at the End of the World», 2005: Mange spør om bildet for italienske Vogue, tatt på settet fra storfilmen «War of The Worlds», var en reaksjon på orkanen Katrinas herjinger. I virkeligheten ble det tatt før Katrina. – Uhyggelig profetisk, innrømmer LaChapelle.
«Forgotten Doll», 1998: LaChapelle er kjent for sine kitschy illustrasjoner av overflod og forbruk. En syltynn dame knuses av en hamburger – eller som her – en overvektig kvinne er fanget i Barbiedukke-emballasje.
«Paris at Grandma Hiltons House», 2000. Tross fingeren er Paris Hilton og David LaChapelle gode venner. Hun var selvfølgelig invitert til å feste sammen med resten av gjengen bak VIP-sperrene på Rodeo Club i Berlin.
Mannen og musen: Amanda Lepore er moralsk støtte og inspirasjon for David LaChapelle, som har skapt heftig debatt med sine kontroversielle bilder. Her fra årets utstilling i Berlin.